Digitalisering: Tidsskrift Språk og språkundervisning (I Alvin og ORIA-UiO)

Språk og språkundervisning var bladet til foreningen Landslaget moderne språk. Fra 1965 til 2010, bortsett fra i perioden 1973 til 1975, ble det utgitt 167 numre av bladet.

Digitaliseringen omfatter 4 860 sider med forskjellige fonter, inklusive fotografier og tegninger. Gjennom de 45 årene tidsskriftet eksisterte, endret format fem ganger. Bladet inkluderer forskjellige typer dokumenter: artikler, didaktiseringer, referater, reklamer, osv. skrevet først og fremst på engelsk, fransk, spansk, tysk og selvfølgelig norsk. Dette gir en uvurderlig oversikt for fremmedspråklærere i den norske skolen.

Denne digitaliseringen ble gjennomført i august 2022

Klikk her: Språk og språkundervisning

Eller i ORIA (UBO, UiO)

Klikk her: Språk og språkundervisning

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Digitalisering: Tidsskrift Språk og språkundervisning (I Alvin og ORIA-UiO)

Umberto Eco: A Library of the World (2022)

Filmvisning: Umberto Eco: A Library of the World

Tid og sted: 23. nov. 2023 18:30 – 20:30, Auditorium 1 Georg Sverdrups hus, Blindern

Program

Filmvisning: Umberto Eco: A Library of the World

Umberto Eco: A Library of the World – Official Trailer

Umberto Eco – A Library of the World | Film Talk with Davide Ferrario. DOK.fest 2023, München

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Umberto Eco: A Library of the World (2022)

Indice último de libros prohibidos… (Librorum Prohibitorum et Derogatorum) ha sido digitalizado en la Biblioteca de Humanidades y Ciencias sociales de la Universidad de Oslo

Tekst på norsk

El Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición, comúnmente conocido como Inquisición española, fue una institución fundada en 1478 por los Reyes Católicos que, bajo el control directo de la Corona, estaba encargada de mantener la ortodoxia católica en sus reinos. La Inquisición española tiene precedentes en instituciones similares existentes en Europa desde el siglo XII, especialmente la fundada en Francia en el año 1184. Su abolición fue aprobada por Napoleón mediante decreto de 4 de diciembre de 1808, en el contexto de la guerra de la Independencia; pero no se abolió definitivamente en todo la Monarquía hasta el 15 de julio de 1834, durante la regencia de María Cristina de Borbón, encuadrada en el inicio del reinado de Isabel II.

La Inquisición, como tribunal eclesiástico, solo tenía competencia sobre cristianos bautizados. Durante la mayor parte de su historia, sin embargo, al no existir libertad de culto ni en España ni en sus territorios dependientes, su jurisdicción se extendió a la práctica totalidad de los súbditos del rey de España. Así las cosas, desde la creación de los tribunales americanos, nunca tuvo jurisdicción sobre los indígenas. El rey de España ordenaba «que los inquisidores nunca procediesen contra los indios, sino contra los cristianos viejos y sus descendientes y las otras personas contra quien en estos reinos de España se suele proceder»… Continúa la lectura aquí.

Auto de fe de la Inquisición. Francisco de Goya (1812-1819). Fuente

El Índice de libros prohibidos de la Inquisición española (en latín, desde 1612, Index Librorum Prohibitorum et Derogatorum) fue la relación de libros establecida por la Inquisición española cuya difusión y lectura estaba prohibida en los territorios de la Monarquía Hispánica. La primera edición data de 1551, trece años antes de la promulgación por el papa del Index Librorum Prohibitorum -relación de los libros prohibidos que afectaba a todos los católicos. Fue reeditado, corregido y ampliado en 1559, 1583-1584, 1612, 1632, 1640, 1667, 1707, 1747 y 1790. El 29 de mayo de 1819 apareció el último decreto de la Inquisición española al respecto. La última recopilación fue elaborada por el integrista León Carbonero y Sol y se publicó en 1873, junto con los libros prohibidos por los prelados españoles hasta diciembre de 1872… Continúa la lectura aquí.

Hasta el mismo Cervantes fue censurado dos siglos después de la publicación de su Quijote, mirar flecha.

Versión digitalizada del Indice último de los libros prohibidos y mandados expurgar para todos los reynos y señorios del católico Rey de las Españas, el señor Carlos IV: contiene en reumen todos los Libros puestos en el Indice Expurgatorio del año 1747, y en los Edictor posteriores, hasta fin de Diciembre de 1789.

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Indice último de libros prohibidos… (Librorum Prohibitorum et Derogatorum) ha sido digitalizado en la Biblioteca de Humanidades y Ciencias sociales de la Universidad de Oslo

Siste/Definitiv indeks over forbudte bøker…(Librorum Prohibitorum et Derogatorum) har blitt digitalisert hos HumSam-Biblioteket, Universitetbiblioteket i Oslo

Texto en español

Den spanske inkvisisjonen var en institusjon bestående kirkelige domstoler under kongelig kontroll som ble opprettet i 1478. Målet var å sikre at den katolske tro var dominerende, og denne opererte etter inkvisisjonsprinsippet, som blant annet innebar å forfølge kjetteri. Strukturen og målet med denne institusjonen minner om andre lignende inkvisisjoner i Europa, deriblant Frankrike, hvor det ble opprettet en i 1184.

Parlamentet i Cádiz vedtok å avskaffe den spanske inkvisisjonen i 1812, men allikevel gikk det to tiår før den ble endelig avskaffet i 1834. Kilde: Store norske leksikon

Auto de fe de la Inquisición [Inkvisisjonsretten]. Francisco de Goya (1812-1819) Kilde

Økningen i antall bokpublikasjoner utover 1500-tallet ble møtt med en todelt holdning, blanding av entusiasme og mistenksomhet. Dette ledet til utøvelsen av kontroll innholdet – ideologisk og politiske narrativ – som kunne tenkes å enten direkte- eller indirekte påvirke makthaverne. Dette ble spesielt aktuelt etter hvert som den katolske kirken blir stilt ovenfor voldsomme angrep fra Martin Luther og andre protestantiske ledere, som regelmessig brukt verk til å påvirke katolisismen image.

I Spania måtte verk lisensieres statlig, men dette viste seg å være utilstrekkelig, fordi mange bøker sirkulerte allikevel blant befolkningen. Den inkvisitoriske virksomheten startet da aktivt arbeid for å forhindre spredning av kjetterske ideer eller religiøse forestillinger i Spania ved forby en rekke bøker, og formulerte indekser bestående av forbudte tekster, og de kontrollerte både bokhandlere, biblioteker, havner og grenser. «Librorum Prohibitorum et Derogatorum» var en serie med indekser som ble publisert i 1551, 1559, 1583, 1612, 1632 og 1640. Slike indekser var allerede et vanlig fenomen i Europa, så tidlig som tiår før den spanske inkvisisjonen publiserte sin første. Etter hvert valgte inkvisisjonen å tillate publisering av bøker ført opp på indeksene, men disse var underlagt streng sensur… Les mer her: Store norske leksikon

Til og med Cervantes selv ble sensurert to århundrer etter utgivelsen av hans Don Quijote, se pilen.

Digitalisert versjon til Indice último de los libros prohibidos y mandados expurgar para todos los reynos y señorios del católico Rey de las Españas, el señor Carlos IV: contiene en reumen todos los Libros puestos en el Indice Expurgatorio del año 1747, y en los Edictor posteriores, hasta fin de Diciembre de 1789. [Siste/Definitiv indeks over forbudte bøker…]

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Siste/Definitiv indeks over forbudte bøker…(Librorum Prohibitorum et Derogatorum) har blitt digitalisert hos HumSam-Biblioteket, Universitetbiblioteket i Oslo

Bibliotheca hispana sive Hispanorum… Bibliografi skrevet av Nicolás Antonio (1617-1684) kan konsulteres i HumSam-biblioteket, Universitetbibliotek i Oslo

Texto en español

Bibliotheca Hispana samler spanske forfattere fra tiden til Octavio Augustus (63 e.Kr.) til midten av 1600-tallet. Som en bibliografi over bibliografier og en kilde til spanske kataloger og biblioteker i moderne tid, har arbeidet hans samme interesse som et nasjonalt bibliografisk repertoar. Kilde: Centro Virtual Cervantes

Antonio, Nicolas. Sevilla, 28/31.VII.1617 – Madrid, 13.IV.1684. Prest og far til spansk bibliografi … [mer i Britannica, se her].

Flere verker av Antonio: De exilio sive poena exilii, exulumque conditione iuribues (Antwerpen, 1649) som omhandler eksil eller straff for eksil og tilstanden til de landflyktige og deres rettigheter, Bibliotheca Hispana Nova, Roma, 1672 (redigert av T. Antonio, Madrid, 1788), Bibliotheca Hispana Vetus (Roma, 1696) … [mer i Biblioteca Nacional de España, se her]

Nicolás Antonio i Biblioteca Nacional de España

Nicolás Antonio i Encyclopædia Britannica

Nicolás Antonio i Wikipedia, flere språk

Nicolás Antonio i Real Academia de la Historia

Katalog ORIA, tekster av Nicolás Antonio. Universitetbiblioteket i Oslo

Digitalisering til Bibliotheca hispana sive HispanorumB1 og B2. Universitetsbiblioteket i Oslo

Digitalisering til Linguae hispanicae compendium: in usum eorum qui linguam hispanicam comprendiosè addiscere cupiunt (1662) de Carlos Rodríguez. Universitetsbiblioteket i Oslo

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Bibliotheca hispana sive Hispanorum… Bibliografi skrevet av Nicolás Antonio (1617-1684) kan konsulteres i HumSam-biblioteket, Universitetbibliotek i Oslo

Dos copias del “Corpus Hermeticum” en la Biblioteca HumSam de la Universidad de Oslo

Tekst på norsk

Dan Brown usó, entre otros textos, el Corpus Hermeticum para escribir su El código Da Vinci (2006).

El texto que conocemos como Corpus Hermeticum es una colección de textos de los siglos II y IV que une textos neoplatónicos con la mitología del antiguo Egipto y se atribuye a Hermes Trismegisto, personaje helenístico legendario. El texto se considera la obra fuente de la sabiduría hermética.

El Corpus fue traducido al latín por Marsilio Ficino (1433-1499) y publicado en Florencia en 1471. El título pasó a ser Pimander/Poimandres.

En 1482 Ludovico Lazzarelli (1447-1500) recopiló el Pimander de Marsilio Ficino, el texto de Asclepio y otros tres ensayos sobre hermética y los tradujo al latín (“Definitiones Asclepius”).

En 1554, el filólogo y tipógrafo Adrien Turnèbe/Adrianus Turnebus (1512-1565) imprimió por primera vez el texto griego original. Como versión paralela latina, utilizó, para las primeras catorce partes, la versión de Ficino y la llamó “Poemander”. En la misma edición incluyó otras traducciones propias con el título “Aesculapii definitones”. La publicación también recoge un decimoquinto tratado, en realidad un conjunto de cuatro pasajes: tres extractos de la antología del autor bizantino Joannes Stobaeus (finales del siglo V) más un texto extraído de la gran enciclopedia bizantina Suda (siglo X).

Nuestras dos copias físicas, y ahora digitalizadas, (París, 1554 y Basilea, 1559) del Corpus hermeticum siguen la última estructura.

Probablemente, según el comentario en la primera página de la publicación de Basilea, el libro tuviera algo que ver con Johanes Meursius/Johannes van Meurs (1579-1639), nacido en Loozduinen, cerca de La Haya, filólogo e historiador de la Academia de Sorø en Dinamarca, y también con el médico, botánico y catedrático de la Universidad de Copenhague desde 1639, Simon Paulli (1603-1680).

Corpus hermeticum. París 1554

Corpus hermeticum. Basilea 1559

Algo más sobre el Corpus hermeticum

JMi 😉

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Dos copias del “Corpus Hermeticum” en la Biblioteca HumSam de la Universidad de Oslo

To eksemplarer av “Corpus Hermeticum” i HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo

Texto en español

Dan Brown brukte bl.a. Corpus Hermeticum for å skrive sin The Da Vinci Code (2006).

Teksten vi kjenner som Corpus Hermeticum er en samling av tekster fra 200 og 300-tallet som forener nyplatoniske tekster med mytologien i det gamle Egypt og som tilskrives Hermes Trismegistos, en legendarisk hellenistisk karakter. Teksten regnes som kildeverket om hermetisk visdom.

Corpuset ble oversatt til latin av Marsilio Ficino (1433-1499) og publisert i Firenze i 1471. Tittelen ble Pimander/Poimandres.

I 1482 samlet Ludovico Lazzarelli (1447-1500) Marsilio Ficinos Pimander, teksten Asclepius og tre andre essays om hermetikk og oversatte dem til latin (“Definitiones Asclepius”).

I 1554 trykket filologen og typografen Adrien Turnèbe/Adrianus Turnebus (1512-1565) den greske originalteksten for første gang. Som en motstående latinsk versjon brukte han, for de første XIV-deler, Ficinos versjon og kalte den “Poemander”. I samme utgyvelse  inkluderte han andre egne oversettelser med tittelen “Aesculapii definitiones”. Utgivelsen omfatter  også en femtende avhandling,  faktisk et sett med fire passasjer: tre utdrag fra antologien til den bysantinske forfatteren Joannes Stobaeus (begynnelsen av 500-tallet) pluss en tekst hentet fra det berømte bysantinske Suda-leksikonet (900-tallet).

Våre to fysiske, og nå digitaliserte, eksemplarer (Paris, 1554 og Basilea, 1559) av Corpus hermeticum følger sistnevnte strukturen.

Sannsynligvis, ifølge kommentaren på første side av Basileas utgivelsen, hadde boka noe å gjøre med Johanes Meursius (1579-1639), født i Loosduinen ved Haag, filolog og historiker ved Sorø Akademia i Danmark og også med legen, botanikeren og professoren ved Københavns Universitet fra 1639, Simon Paulli (1603- 1680).

Corpus hermeticum. Paris 1554

Corpus hermeticum. Basilea 1559

Noe mer om Corpus hermeticum

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en To eksemplarer av “Corpus Hermeticum” i HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo

Memorias empuñadas desde la periferia literaria

“Este tomo estudia la mirada internacional de la Guerra Civil y el franquismo. El libro aborda testimonios, memorias, ficciones excéntricas, que incluyen textos olvidados, autores exiliados o la producción en otras lenguas, y los circuitos españoles extranjeros. Se presenta un estudio introductorio, seguido por 21 artículos en tres bloques. El primero indaga en la recepción del conflicto en la cultura americana, revisando el impacto en revistas, periódicos, antologías, libros y actividades culturales. En el segundo bloque se analiza la producción testimonial de reporteros de Gran Bretaña y Polonia, y la repercusión de la contienda en la prensa noruega. El tercero se centra en la mirada europea, abordando diferentes representaciones de escritores extranjeros.” [Editorial]

Índice:

  • Cuchillo volador, flecha que se deja empuñar. Larga repercusión tienen las palabras

Bloque 1: Repercusiones desde las Américas

  • Desde la periferia de la periferia. La Guerra Civil vista y vivida en Hispanoamérica
  • Venas abiertas en Brasil por la Guerra Civil española
  • La Guerra Civil española en Puerto Rico: lo que la memoria de la isla oculta
  • Sus labores y sus decires. Memoria de mujeres del exilio republicano español en Argentina. Acerca de Isabel Luzuriaga Navarro y Laura Cruzalegui Abaroa
  • Intervenciones polémicas desde Buenos Aires sobre tres episodios de la edición bajo el franquismo: un concurso, una antología y una revista
  • De géneros testimoniales, archivos y conformaciones identitarias: La memoria de la Guerra Civil española en Sobre todo Madrid (1970) de Luis Enrique Délano
  • Buscando palabras: Recordar la Guerra Civil en España en el corazón de Pablo Neruda
  • La epopeya afroamericana en la España franquista: otredad occidental y nacionalcatolicismo en Pagan Spain de Richard Wright

Bloque 2: Repercusiones europeas desde la prensa y los testigos

  • Miradas, actitudes y posiciones en torno a la Guerra Civil española, sus antecedentes y consecuencias en Noruega
  • La mirada de la prensa internacional: primeros testimonios de la Guerra Civil española de periodistas británicos
  • De Ilse a Ilsa. La experiencia de la Guerra de España en la vida de Ilsa Barea-Kulcsar
  • Desde Polonia: la Guerra Civil española a ojos de un reportero judío
  • Crónicas en yidis de la Guerra Civil española: el caso de S. L. Shneiderman, un reportero judío-polaco
  • Mirando desde Polonia: En la España roja (1937) de Ksawery Pruszyński y las analogías como clave para entender el enfrentamiento social

Bloque 3: Repercusiones europeas desde la literatura y la poesía

  • Un joven inglés mira a España: The Song of the Peasant de Robert Payne
  • James Findlay Hendry y el Guernica: de la distancia inmediata a la indignación axial
  • Escapar de la jaula franquista: la solidaridad italiana y los poemas rescatados de Cristóbal Vega Álvarez
  • Recordar lugares olvidados: el II Congreso Internacional de Escritores para la Defensa de la Cultura
  • Reconectar con la memoria: entre fosas comunes y el silencio dictatorial en Naranjas de sangre de Verena Boos
  • Solidaridad de los poetas húngaros con el pueblo español. La memoria de la Guerra Civil en la poesía húngara
  • La producción literaria yugoslava y postyugoslava dedicada a la Guerra Civil

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Memorias empuñadas desde la periferia literaria

Corpus Hermeticum

Uten innholdet i denne boka ville Renessansen vært noe annet, filosofen Marsilio Ficino (1433-1499) ville ha tenkt annerledes og esoterismen/hermetismen, kanskje hadde ikke eksistert.

Bilde: Digitaliseringstest

Corpus Hermeticum inneholder avhandlinger i brev-, dialog- og prekenform, som beskriver den hermetiske doktrinen med kryptiske symboler og metaforer, og inviterer mennesket til å reise seg “utover alle høyder”, og stige ned “utover alle dybder”, for å forstå verden i dens helhet. Bildet viser en utgave av teksten fra 1559.

Corpus Hermeticum ved UBO:

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Corpus Hermeticum

Det var en gang en språkforsker ved Sorø Akademi i Danmark

Compendium gallicæ et italicaæ (1625) av Daniel Matras (1598-1689) Kort i kartoteket

“Den første lærestol i fransk blev oprettet ved Sorø Akademi med Daniel Matras (1598-1689) som professor i fransk og italiensk 1623-1665. Ved Københavns Universitet indførtes fransk i 1759 med nordmanden Hans von Aphelen som professor”. Kilde: Herslund, Michael; Kjærsgaard, Poul Søren: fransk i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 27. februar 2024.

Digitalisert tekst, UBO-UiO

Matras, Daniel, 1598-1689, Sprogmand, var fransk af Herkomst, født i Vendôme 3. Juli 1598, og blev 1623 Professor ved Sorø Akademi i Fransk og Italiensk, hvilket Embede han beklædte i mange Aar af sin ualmindelig lange Levetid. I sin Egenskab af Lærer udgav M. en Række Grammatikker og Ordbøger i de romanske Sprog, de første i Danmark udgivne. De ere mest affattede paa Tysk og paa Latin; en enkelt, «En kort og enfoldig fransøsk Grammatica», udkom 1663, fordansket af Hans Bachkoger. M.s Bøger ere væsentlig Bearbejdelser af fremmede, og som Kilder angiver han selv Dan. Martins franske og Franciosinis italienske Grammatik. De vigtigste ere: «Italianische Grammatica», «Brevis grammatica Gallica od. eine kurze französische Grammatica» (1637), en lille fransk-dansk Ordbog (1628), ikke ordnet alfabetisk, men efter Betydningsgrupper, en større Glosebog («Nomenclatura», 1643) i 4 Sprog – Fransk, Tysk, Italiensk og Dansk –, ligeledes ordnet efter dette Princip, hvad der ogsaa gjælder om en Samling af Ordsprog og Talemaader i de samme 4 Sprog (1633); dog er der i de 2 sidstnævnte Bøger et alfabetisk Register for hvert Sprog. Nyerup, Lit. Lex. E. Gigas.Kilde: Dansk biografisk Lexikon (1887-1905), XI. Bind. Bind-Müllner, s. 188. Hentet 30. august 2023.

Digitalisert tekst, UBO-UiO

“Da flere af eleverne var tysksprogede, optræder både dansk og tysk som støttesprog (i den første grammatik latin). Både ordbogen Le petit dictionaire françois-danois, 1628 og glosebogen Nomenclature françoise, allemande, italienne et danoise (1631), 1643 er inddelt i betydningsgrupper og giver dermed et interessant overblik over tidens ordforråd inden for et bestemt emneområde. I sin første bog Compendium gallicæ et Halicar grammaticæ, 1625 henviser M. ved slutningen af det franske afsnit de læsere, der vil vide mere, til en grammatik af den samtidige strasbourgske sprogmester Daniel Martin, af hvem M. tydeligt er påvirket. Blivende værdi har M.s ordsprogssamling Proverbes, sentences et mots dorez, 1633 der består af franske, danske, italienske og tyske ordsprog i parallelopstilling, og som er den første danske ordsprogssamling ordnet i emnerubrikker.” Kilde: Kjær, Iver: Daniel Matras i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 27. februar 2024.

Digitalisert tekst, UBO-UiO

Kort bibliografi

Bondevik, Jarle: Hans von Aphelen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Henta 27. februar 2024 fra https://nbl.snl.no/Hans_von_Aphelen

Charbon, Paul: Daniel Martin i Federation des Societes d’Histoire&d’Archeologie d’Alsace. Hentet 27. februar, so24 fra https://www.alsace-histoire.org/netdba/martin-daniel/

Gigas, E. Daniel Matras i Dansk biografisk Lexikon. Hentet 30. august 2023 fra https://runeberg.org/dbl/11/0190.html

Herslund, Michael; Kjærsgaard, Poul Søren: Fransk i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 27. februar 2024 fra https://denstoredanske.lex.dk/fransk

Izquierdo, José María: Det første spanskkurset i Skandinavia. Hentet 27. februar 2024 fra https://www.enmitg.com/wordpress/?p=630

Matras, Daniel (1598-1689). Compendium Gallicæ et Italicæ grammatica in usum ilustris Academiæ Soranæ, quæ in Daniá est. Hafniæ 1625 i Universitetsbibliotekets gamle hovedkatalog – HK1. Hentet 27. februar 2024 fra http://hki.uio.no/ipacoslo/catalog/no/main?cn=o&lin=o1800635&rin=o1800753&ro=-1&css=10&cop=:osy

Winther-Jensen, Thyge: Sorø Akademi i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 27. februar 2024 fra https://denstoredanske.lex.dk/Sor%C3%B8_Akademi

Flere lenker

JMi;-)

Publicado en Sin categoría | Comentarios desactivados en Det var en gang en språkforsker ved Sorø Akademi i Danmark