Dan Brown brukte bl.a. Corpus Hermeticum for å skrive sin The Da Vinci Code (2006).
Teksten vi kjenner som Corpus Hermeticum er en samling av tekster fra 200 og 300-tallet som forener nyplatoniske tekster med mytologien i det gamle Egypt og som tilskrives Hermes Trismegistos, en legendarisk hellenistisk karakter. Teksten regnes som kildeverket om hermetisk visdom.
Corpuset ble oversatt til latin av Marsilio Ficino (1433-1499) og publisert i Firenze i 1471. Tittelen ble Pimander/Poimandres.
I 1482 samlet Ludovico Lazzarelli (1447-1500) Marsilio Ficinos Pimander, teksten Asclepius og tre andre essays om hermetikk og oversatte dem til latin (“Definitiones Asclepius”).
I 1554 trykket filologen og typografen Adrien Turnèbe/Adrianus Turnebus (1512-1565) den greske originalteksten for første gang. Som en motstående latinsk versjon brukte han, for de første XIV-deler, Ficinos versjon og kalte den “Poemander”. I samme utgyvelse inkluderte han andre egne oversettelser med tittelen “Aesculapii definitiones”. Utgivelsen omfatter også en femtende avhandling, faktisk et sett med fire passasjer: tre utdrag fra antologien til den bysantinske forfatteren Joannes Stobaeus (begynnelsen av 500-tallet) pluss en tekst hentet fra det berømte bysantinske Suda-leksikonet (900-tallet).
Våre to fysiske, og nå digitaliserte, eksemplarer (Paris, 1554 og Basilea, 1559) av Corpus hermeticum følger sistnevnte strukturen.
Sannsynligvis, ifølge kommentaren på første side av Basileas utgivelsen, hadde boka noe å gjøre med Johanes Meursius (1579-1639), født i Loosduinen ved Haag, filolog og historiker ved Sorø Akademia i Danmark og også med legen, botanikeren og professoren ved Københavns Universitet fra 1639, Simon Paulli (1603- 1680).
«Este tomo estudia la mirada internacional de la Guerra Civil y el franquismo. El libro aborda testimonios, memorias, ficciones excéntricas, que incluyen textos olvidados, autores exiliados o la producción en otras lenguas, y los circuitos españoles extranjeros. Se presenta un estudio introductorio, seguido por 21 artículos en tres bloques. El primero indaga en la recepción del conflicto en la cultura americana, revisando el impacto en revistas, periódicos, antologías, libros y actividades culturales. En el segundo bloque se analiza la producción testimonial de reporteros de Gran Bretaña y Polonia, y la repercusión de la contienda en la prensa noruega. El tercero se centra en la mirada europea, abordando diferentes representaciones de escritores extranjeros.» [Editorial]
Índice:
Cuchillo volador, flecha que se deja empuñar. Larga repercusión tienen las palabras
Bloque 1: Repercusiones desde las Américas
Desde la periferia de la periferia. La Guerra Civil vista y vivida en Hispanoamérica
Venas abiertas en Brasil por la Guerra Civil española
La Guerra Civil española en Puerto Rico: lo que la memoria de la isla oculta
Sus labores y sus decires. Memoria de mujeres del exilio republicano español en Argentina. Acerca de Isabel Luzuriaga Navarro y Laura Cruzalegui Abaroa
Intervenciones polémicas desde Buenos Aires sobre tres episodios de la edición bajo el franquismo: un concurso, una antología y una revista
De géneros testimoniales, archivos y conformaciones identitarias: La memoria de la Guerra Civil española en Sobre todo Madrid (1970) de Luis Enrique Délano
Buscando palabras: Recordar la Guerra Civil en España en el corazón de Pablo Neruda
La epopeya afroamericana en la España franquista: otredad occidental y nacionalcatolicismo en Pagan Spain de Richard Wright
Bloque 2: Repercusiones europeas desde la prensa y los testigos
Miradas, actitudes y posiciones en torno a la Guerra Civil española, sus antecedentes y consecuencias en Noruega
La mirada de la prensa internacional: primeros testimonios de la Guerra Civil española de periodistas británicos
De Ilse a Ilsa. La experiencia de la Guerra de España en la vida de Ilsa Barea-Kulcsar
Desde Polonia: la Guerra Civil española a ojos de un reportero judío
Crónicas en yidis de la Guerra Civil española: el caso de S. L. Shneiderman, un reportero judío-polaco
Mirando desde Polonia: En la España roja (1937) de Ksawery Pruszyński y las analogías como clave para entender el enfrentamiento social
Bloque 3: Repercusiones europeas desde la literatura y la poesía
Un joven inglés mira a España: The Song of the Peasant de Robert Payne
James Findlay Hendry y el Guernica: de la distancia inmediata a la indignación axial
Escapar de la jaula franquista: la solidaridad italiana y los poemas rescatados de Cristóbal Vega Álvarez
Recordar lugares olvidados: el II Congreso Internacional de Escritores para la Defensa de la Cultura
Reconectar con la memoria: entre fosas comunes y el silencio dictatorial en Naranjas de sangre de Verena Boos
Solidaridad de los poetas húngaros con el pueblo español. La memoria de la Guerra Civil en la poesía húngara
La producción literaria yugoslava y postyugoslava dedicada a la Guerra Civil
Uten innholdet i denne boka ville Renessansen vært noe annet, filosofen Marsilio Ficino (1433-1499) ville ha tenkt annerledes og esoterismen/hermetismen, kanskje hadde ikke eksistert.
Corpus Hermeticum inneholder avhandlinger i brev-, dialog- og prekenform, som beskriver den hermetiske doktrinen med kryptiske symboler og metaforer, og inviterer mennesket til å reise seg «utover alle høyder», og stige ned «utover alle dybder», for å forstå verden i dens helhet. Bildet viser en utgave av teksten fra 1559.
«Den første lærestol i fransk blev oprettet ved Sorø Akademi med Daniel Matras (1598-1689) som professor i fransk og italiensk 1623-1665. Ved Københavns Universitet indførtes fransk i 1759 med nordmanden Hans von Aphelen som professor». Kilde: Herslund, Michael; Kjærsgaard, Poul Søren: fransk i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 27. februar 2024.
«Matras, Daniel, 1598-1689, Sprogmand, var fransk af Herkomst, født i Vendôme 3. Juli 1598, og blev 1623 Professor ved Sorø Akademi i Fransk og Italiensk, hvilket Embede han beklædte i mange Aar af sin ualmindelig lange Levetid. I sin Egenskab af Lærer udgav M. en Række Grammatikker og Ordbøger i de romanske Sprog, de første i Danmark udgivne. De ere mest affattede paa Tysk og paa Latin; en enkelt, «En kort og enfoldig fransøsk Grammatica», udkom 1663, fordansket af Hans Bachkoger. M.s Bøger ere væsentlig Bearbejdelser af fremmede, og som Kilder angiver han selv Dan. Martins franske og Franciosinis italienske Grammatik. De vigtigste ere: «Italianische Grammatica», «Brevis grammatica Gallica od. eine kurze französische Grammatica» (1637), en lille fransk-dansk Ordbog (1628), ikke ordnet alfabetisk, men efter Betydningsgrupper, en større Glosebog («Nomenclatura», 1643) i 4 Sprog – Fransk, Tysk, Italiensk og Dansk –, ligeledes ordnet efter dette Princip, hvad der ogsaa gjælder om en Samling af Ordsprog og Talemaader i de samme 4 Sprog (1633); dog er der i de 2 sidstnævnte Bøger et alfabetisk Register for hvert Sprog. Nyerup, Lit. Lex. E. Gigas.» Kilde:Dansk biografisk Lexikon (1887-1905), XI. Bind. Bind-Müllner, s. 188. Hentet 30. august 2023.
«Da flere af eleverne var tysksprogede, optræder både dansk og tysk som støttesprog (i den første grammatik latin). Både ordbogen Le petit dictionaire françois-danois, 1628 og glosebogen Nomenclature françoise, allemande, italienne et danoise (1631), 1643 er inddelt i betydningsgrupper og giver dermed et interessant overblik over tidens ordforråd inden for et bestemt emneområde. I sin første bog Compendium gallicæ et Halicar grammaticæ, 1625 henviser M. ved slutningen af det franske afsnit de læsere, der vil vide mere, til en grammatik af den samtidige strasbourgske sprogmester Daniel Martin, af hvem M. tydeligt er påvirket. Blivende værdi har M.s ordsprogssamling Proverbes, sentences et mots dorez, 1633 der består af franske, danske, italienske og tyske ordsprog i parallelopstilling, og som er den første danske ordsprogssamling ordnet i emnerubrikker.» Kilde: Kjær, Iver: Daniel Matras i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 27. februar 2024.
I 1975 oversatte romanisten/hispanisten Leif Sletsjøe (1921-1982) ulike tekster av Ramon Llull/Raimundo Lulio/Raimundus Llull (1232-1315) til norsk. Llull var en filosof, humanist, teolog, misjonær og dikter fra Mallorca og han spilte en veldig relevant rolle i Middelalderen.
I mange år trodde man at den første oversettelsen til norsk av litterære tekster skrevet på katalansk var den nevnte av Sletsjøe, men den æren tilfaller Magnus Grønvold (1887-1960). Grønvold oversatte novellen av valencianeren Ernest Martinez Ferrando (1891-1965) «Amor, dolç sentiment (el nen enamorat)» fra 1921. Jeg har ikke klart å finne den oversettelsen ennå, men den ble nevnt i en artikkel skrevet av Federico Udina Martorell: «J. Ernesto Martínez Ferrando» i Boletín de la Dirección General de Archivos y Bibliotecas, Madrid 29/1955, s. 45.
Alle tekstene skrevet på katalansk som har blitt oversatt til norsk (bokmål):
Publicado enSin categoría|Comentarios desactivados en Litteratur skrevet på katalansk oversatt til norsk/Literatura escrita en llengua catalana traduïda al noruec
Juan Luis Vives/Joan Lluis Vives/Ioannes Ludovicus Vives (Valencia 6. 3. 1492 – Barcelona 6. 5. 1540. Humanist, filosof og pedagog. Studerte ved Sorbonne og underviste blant annet i Paris og Oxford.
Juan Vives var en fremtredende skikkelse under Renessansen, han var en venn av Erasmus av Rotterdam som påvirket arbeidet hans.
En 1968 la editorial Gyldendal publicó en Noruega el curso de español ¡Vamos a ver! La edición noruega estuvo a cargo de Rosa María Paasche y fue el primer curso de español producido por la BBC en la televisión Noruega. La primera noticia acerca de su aparición fue en el periódico Aftenposten del 10 de mayo de 1968. Hoy he recuperado un volumen en papel para la biblioteca. Ese mismo libro puede leerse en en versión digital en la Biblioteca Nacional Noruega. La primera clase se visionó el 27 de septiembre de 1968.