Uten innholdet i denne boka ville Renessansen vært noe annet, filosofen Marsilio Ficino (1433-1499) ville ha tenkt annerledes og esoterismen/hermetismen, kanskje hadde ikke eksistert.
Bilde: Digitaliseringstest
Corpus Hermeticum inneholder avhandlinger i brev-, dialog- og prekenform, som beskriver den hermetiske doktrinen med kryptiske symboler og metaforer, og inviterer mennesket til å reise seg «utover alle høyder», og stige ned «utover alle dybder», for å forstå verden i dens helhet. Bildet viser en utgave av teksten fra 1559.
Compendium gallicæ et italicaæ (1625) av Daniel Matras (1598-1689) Kort i kartoteket
«Den første lærestol i fransk blev oprettet ved Sorø Akademi med Daniel Matras (1598-1689) som professor i fransk og italiensk 1623-1665. Ved Københavns Universitet indførtes fransk i 1759 med nordmanden Hans von Aphelen som professor». Kilde: Herslund, Michael; Kjærsgaard, Poul Søren: fransk i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 27. februar 2024.
«Matras, Daniel, 1598-1689, Sprogmand, var fransk af Herkomst, født i Vendôme 3. Juli 1598, og blev 1623 Professor ved Sorø Akademi i Fransk og Italiensk, hvilket Embede han beklædte i mange Aar af sin ualmindelig lange Levetid. I sin Egenskab af Lærer udgav M. en Række Grammatikker og Ordbøger i de romanske Sprog, de første i Danmark udgivne. De ere mest affattede paa Tysk og paa Latin; en enkelt, «En kort og enfoldig fransøsk Grammatica», udkom 1663, fordansket af Hans Bachkoger. M.s Bøger ere væsentlig Bearbejdelser af fremmede, og som Kilder angiver han selv Dan. Martins franske og Franciosinis italienske Grammatik. De vigtigste ere: «Italianische Grammatica», «Brevis grammatica Gallica od. eine kurze französische Grammatica» (1637), en lille fransk-dansk Ordbog (1628), ikke ordnet alfabetisk, men efter Betydningsgrupper, en større Glosebog («Nomenclatura», 1643) i 4 Sprog – Fransk, Tysk, Italiensk og Dansk –, ligeledes ordnet efter dette Princip, hvad der ogsaa gjælder om en Samling af Ordsprog og Talemaader i de samme 4 Sprog (1633); dog er der i de 2 sidstnævnte Bøger et alfabetisk Register for hvert Sprog. Nyerup, Lit. Lex. E. Gigas.» Kilde:Dansk biografisk Lexikon (1887-1905), XI. Bind. Bind-Müllner, s. 188. Hentet 30. august 2023.
«Da flere af eleverne var tysksprogede, optræder både dansk og tysk som støttesprog (i den første grammatik latin). Både ordbogen Le petit dictionaire françois-danois, 1628 og glosebogen Nomenclature françoise, allemande, italienne et danoise (1631), 1643 er inddelt i betydningsgrupper og giver dermed et interessant overblik over tidens ordforråd inden for et bestemt emneområde. I sin første bog Compendium gallicæ et Halicar grammaticæ, 1625 henviser M. ved slutningen af det franske afsnit de læsere, der vil vide mere, til en grammatik af den samtidige strasbourgske sprogmester Daniel Martin, af hvem M. tydeligt er påvirket. Blivende værdi har M.s ordsprogssamling Proverbes, sentences et mots dorez, 1633 der består af franske, danske, italienske og tyske ordsprog i parallelopstilling, og som er den første danske ordsprogssamling ordnet i emnerubrikker.» Kilde: Kjær, Iver: Daniel Matras i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 27. februar 2024.
I 1975 oversatte romanisten/hispanisten Leif Sletsjøe (1921-1982) ulike tekster av Ramon Llull/Raimundo Lulio/Raimundus Llull (1232-1315) til norsk. Llull var en filosof, humanist, teolog, misjonær og dikter fra Mallorca og han spilte en veldig relevant rolle i Middelalderen.
I mange år trodde man at den første oversettelsen til norsk av litterære tekster skrevet på katalansk var den nevnte av Sletsjøe, men den æren tilfaller Magnus Grønvold (1887-1960). Grønvold oversatte novellen av valencianeren Ernest Martinez Ferrando (1891-1965) «Amor, dolç sentiment (el nen enamorat)» fra 1921. Jeg har ikke klart å finne den oversettelsen ennå, men den ble nevnt i en artikkel skrevet av Federico Udina Martorell: «J. Ernesto Martínez Ferrando» i Boletín de la Dirección General de Archivos y Bibliotecas, Madrid 29/1955, s. 45.
Alle tekstene skrevet på katalansk som har blitt oversatt til norsk (bokmål):
Publicado enSin categoría|Comentarios desactivados en Litteratur skrevet på katalansk oversatt til norsk/Literatura escrita en llengua catalana traduïda al noruec
Juan Luis Vives/Joan Lluis Vives/Ioannes Ludovicus Vives (Valencia 6. 3. 1492 – Barcelona 6. 5. 1540. Humanist, filosof og pedagog. Studerte ved Sorbonne og underviste blant annet i Paris og Oxford.
Juan Vives var en fremtredende skikkelse under Renessansen, han var en venn av Erasmus av Rotterdam som påvirket arbeidet hans.
En 1968 la editorial Gyldendal publicó en Noruega el curso de español ¡Vamos a ver! La edición noruega estuvo a cargo de Rosa María Paasche y fue el primer curso de español producido por la BBC en la televisión Noruega. La primera noticia acerca de su aparición fue en el periódico Aftenposten del 10 de mayo de 1968. Hoy he recuperado un volumen en papel para la biblioteca. Ese mismo libro puede leerse en en versión digital en la Biblioteca Nacional Noruega. La primera clase se visionó el 27 de septiembre de 1968.
Autora nacida en La Plata, Argentina, en 1968, es novelista y traductora de lengua francesa, también es profesora en la Universidad de París-Nanterre. Más información en francés. En 2007 publicó Manèges. Petite histoire argentine que terminará siendo la primera historia de su Trilogía de la casa de los conejos.
Para leer resúmenes, sinopsis y extractos gratuitos se debe consultar las páginas de la editoriales. Se accede a ellas hacienco clic en las portadas.
Cliquez sur les images 2007-ISBN 97820704624382013-ISBN 97820704659722017-ISBN 9782070197873
La trilogía fue editada y reeditada en español por la editorial Edhasa.
Haz clic en las imágenes 2008 (la novela con el mismo título)/2021 (la trilogía completa)-ISBN 97898762864592015/2018-ISBN 97898762849362015/2018-ISBN 9789876284653
Trilogía que Alfaguara reunió también en un volumen. La misma editorial ha editado la traducción de Par la fôret: A través del bosque.
Haz clic en las imágenes Cliquez sur les images 2021-ISBN 97884204392802022-ISBN 97820729413062023-ISBN 9788420467894
La Universidad de Oslo tiene varios campus y zonas con edificios singulares del siglo XIX, XX y XXI. En casi todas estas zonas hay jardines y parques con una excepcional flora. En esta página podemos ver dos tipos de árboles: Magnolios y Davidias.
Ninguno de los árboles son de procedencia nórdica, ambos tienen una extraordinaria floración, ambos florecen en mayo en Oslo y ambos se han aclimatado al clima del norte europeo.
Davidias involucratas del Jardín botánico
Magnolios del Campus Blindern
Magnolias verdes de la parte trasera de la Facultad de Física
Magnolias rosáceas situadas en frente de la Universidad de Humanidades y Ciencias sociales